Norge har vært på LMS-toppen. Vi var svært tidlig ute med å etablere nettskoler rundt egenutviklede LMSer. I 1986 var EKKO-systemet antakelig Europas første LMS for fjernstudenter. Norske skolebarn hadde lenge bedre LMS-tilgang enn det høgskolestudenter hadde i andre europeiske land. Fronter og itslearning hadde imponerende suksess i det internasjonale markedet.
Men noe er i ferd med å skje. LMSene blir mindre sentrale i nettbasert læring. Studenter og lærere utvikler sine egne personlige læringsmiljøer. Fronter og itslearning er under press fra flere hold. Høyere utdanning angripes av MOOC-syndromet og ønsker LMSer med lisens- og betalingsmodeller som lar dem levere billige tjenester til horder av ikke-betalende kursdeltakere - som dropper inn - og ut.
Open source systemene er rimelige alternativer, og spesielt Moodle ser ut til å ha god fremgang i Norge. Etterhvert har det også blitt relativt enkelt og billig for mindre kursarrangører å etablere LMS-funksjonalitet i skytjenester og sosiale medier. Wordpress har flere LMS-temaer, man kan gjennomføre kurs i Facebook-grupper og nå åpner også Google sitt Classroom. Men disse løsningene er neppe egnet til å løse nettskolenes behov for god service, effektiv drift, varierte studietilbud og langvarige kundeforhold til mange studenter.
Nettskolene har vært lite viktige for LMS-leverandørene. De har av forståelige grunner fokusert på massemarkedet – og utviklet systemer som favner om alt fra grunnskoler til doktorgradstudier. Driftsmodeller og tjenester basert på klasseroms- og semestertenking støtter ikke nettskolenes behov for fleksibilitet. Systemoppgraderinger i skoleferiene skaper problemer for nettskoler i kontinuerlig drift.
Nettskolene bør imidlertid ikke overvurdere LMSenes betydning for utdanningstilbudet. Innholdet, konfigureringen og bruken av systemene er antakelig viktigere for studentenes læring. Dessuten utgjør LMSene en stadig mindre andel av det totale læringsmiljøet. Det er fult mulig å tilby god og fleksibel nettbasert utdanning i alle moderne LMSer. Det er for eksempel mulig å gjennomføre nettstudier med svært fleksibel oppstart og progresjon ved å konfigurere Moodle fornuftig og integrere det med sosiale medier– slik Campus NooA gjør.
Min konklusjon er at LMSene vil fortsette å være viktige for nettskolene administrasjon og drift i overskuelig fremtid. Men de vil utgjøre en mindre andel av det nettbasert læringsmiljøet. Utviklingen vil gå mot systemer som gjør det lettere å integrere sosiale medier og andre nettbaserte læringsressurser. I tillegg kommer det bedre tekniske løsninger og økonomiske modeller for å håndtere store mengder flyktige MOOC-deltakere.
